Tallene er tydelige: Unge er hardest rammet økonomisk. I første delrapport fra utvalget som vurderer pandemiens påvirkning på norsk økonomi, konkluderes det med at unge, personer med lav utdanning og lave inntekter, og personer med innvandrerbakgrunn var sterkt overrepresentert blant dagpengesøkerne.

Ifølge NAV har unge under 24 år som mottar dagpenger, økt med nesten 200 prosent fra 2019 til 2020. Samtidig er fremdeles tallet på permitterte under 24 år høyt. I aldersgruppen er det flere permitterte, enn det er dagpengemottagere.

Som student har du ikke rett på dagpenger, dersom deltidsinntekten går bort. Husleie, strøm, internett, telefonregninger og mat skal dekkes av Lånekassens beløp på 8.000 kr.

– Det er helt umulig å få det til å gå opp, forteller Perkins som er nettstudent.

Hun søkte flere deltidsjobber da corona rammet landet, uten hell. Etter et halvår med pandemi, ble det så trangt økonomisk at hun og samboeren slet med husleien hver måned.

Undersøkelser viser at studenter er blant dem som har det vanskeligst økonomisk. Mange studenter jobber i bransjer som er blant de hardest rammede, som restaurant- og reiselivsbransjen. Flere politiske partier mener regjeringen somler for mye med økonomiske tiltak for studentene.

De fleste studenter har ikke rett på dagpenger fordi de får støtte fra Lånekassen. Likevel er mange avhengige av mer enn studiestøtten for å få det til å gå rundt.

Regjeringen selv ønsker å gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning, men ordningen gjelder kun for studenter over 30 år.

– Aldersgrensen er satt for å unngå at dagpenger blir et reelt alternativ til studiestøtte finansiert av Lånekassen, sa Solberg om ordningen.

Uten rett på økonomisk støtte, ble Perkins avhengig av hjelp fra samboer Fredrik Nyhus. Men også for Nyhus ble det vanskelig. I starten av pandemien, mistet han jobben.

– Det var helt surrealistisk. Det går jo utover alt. Bare å kjøre en tur med en kamerat blir umulig når man ikke har penger inn, sier Nyhus.

I april fikk Liza utbetalt stipendet for resten av vårsemesteret. Etter det kom det ikke flere penger inn før hun fikk godkjent nytt stipend i september.

– Da begynte jeg å gjøre en del småjobber, og solgte unna ting. Jeg solgte gamecuben min for å betale mobilregningen. Det ble sånn. Selge en ting, betale en regning. Selge mer. Hvis ikke, gikk regningene til inkasso.

VG har vært i kontakt med flere unge som forteller at regningene deres går til inkasso fordi det er tomt for penger på kontoen. Hos inkassoselskapet Kredinor merker de økning i inkassosaker på unge.

– Under hele coronapandemien har vi sett en nedgang i antall inkassosaker i alle aldersgrupper, bortsett fra de unge. Tallet på inkassosaker blant unge mellom 18 og 25 år har økt i flere år, også i 2020, forteller markedssjef i Kredinor, Ingjerd Thurmer.

Kredinor er Norges største inkassoselskap målt i antall saker og nest størst i omsetning, med om lag 22,5 % markedsandel innenfor inkasso.

– En av årsakene til inkasso-økningen er at unge ikke betaler telefonregningen sin. Det er et faresignal. Vi vet hvor viktig telefonen er for mange unge, den går foran alt. Når telefonregningen ikke blir betalt skyldes det ikke sløvhet, men at de unge rett og slett ikke har penger til å betale, sier Thurmer.

De øvrige områdene med økning i antall inkassosaker blant unge er innenfor strømkrav og bompasseringer.

For å få kontrollen tilbake, ble Liza og Fredrik nødt til å flytte til et billigere sted.

– Vi skjønte at vi ikke kunne fortsette å bo der vi bodde, fordi det ble for dyrt for oss. Det var et nederlag, forklarer Nyhus, som i dag har ny jobb.

Kjæresteparet beskriver situasjonen som tung.

– Det å ikke lenger ha råd til å bo et sted man trives godt, føles kjipt. Det blir på en måte revet fra deg.

Perkins og Nyhus endte opp med å flytte til en annen kommune for å få tak i et sted i rett prisklasse.

– Vi trives veldig godt her vi bor nå, og begynner endelig å få kontrollen tilbake, sier Nyhus.

– Før kunne det dukke opp fem regninger vi ikke kunne betale i postkassen. I går kom det to stykker. En av dem var alt betalt, og den andre hadde vi råd til å betale, legger Perkins til.

Opplevelsene til Perkins og Nyhus fra det siste året, er de ikke alene om. Stadig flere undersøkelser og rapporter konkluderer med det samme: Coronatiltakene har gått hardt utover unge.

– Det føles urettferdig, slår Perkins fast.

Liker du å lese nyheter på denne måten?

Visuelt, fokusert og rett på sak.